girlpowerub

Lørdag hadde Girl Power tombola i kirkekjelleren i Sykkylven Kirke. Sider bilder taler mer enn tusen ord, så kjører vi igang med bilder!


Dette er premiebordet for rulleloddene. Mange fine premier som bedrifter i Sykkylven har støttet med!


Her har vi premiene for lynlodd. Dette er også premier som bedriftene i Sykkylven har støttet med.


Andrea, Ingeborg og Marianne øver til presentasjon.


Et hint til neste blogginnlegg.


Alle stilte med kjempegode kaker og salget gikk unna!


Malin og Andrea solgte lynlodd.


Rulleloddsalget gikk også unna


Benedikte og Ingeborg var selgere


De frammøtte fulgte godt med under presentasjonen.


Etterhvert ble vi ivrige og Malin, Ingeborg og Benedikte endte opp med å gå rundt i gatene og i rundkjøringen med plakater og ballonger!


Karianne telte penger med et smil om munnen!


Og så var det tid for opprydding..


Og oppvask..

Alt i alt en vellykket dag, med hyggelige folk som gledelig støttet oss!

Torsdag 11.mars var Girl Power, sammen med 63 andre bedrifter på Fylkes Messe i Ålesund.
Vi hadde meldt oss på åtte konkurranser, men vant ingenting. Dessverre er det ikke like lett for oss å konkurrere som de andre bedriftene som har et produkt de kan selge. Bilder skal dere få alikevel!

Første skade skjedde allerede mens vi pakket tingene inn i varebilen.. Karianne klemte fingeren sin mellom to stand-vegger. Heldigvis er hun ei barsk dame som tåler en støyt!


Andre skade skjedd?


Andrea, Ingeborg og Malin er godt igang med å sette opp standen.


Her er det snakk om samarbeid! Malingsflekker blir vasket av klærne, mens arbeidet fortsatt pågår.


Mye blir gjort på en gang. Karianne sitter inne i standen og skrur fast hylle og Marianne maler lister.


Da vi kom til leiligheten begynte Benedikte, Marianne B og Karianne å øve på presentasjonen til morgendagen med en gang, mens resten av gjengen dro for å kjøpe mat.


Glad vi ikke tok bilde før bagasjen ble stilt opp. Ikke bare, bare med 7 jenter og en overnatting.


Malin og Ingeborg tar en velfortjent middagslur..


Andrea sjekker selgerantrekket


Jentene hadde gjennomførte klær, noe som gjorde inntrykk på både dommere og andre bedrifter. Mest tilbakemelding fikk de kanskje fra guttene som faktisk bygger hus!


Vinduskarmen kan man bruke til så mangt..


Joda, vinduskarmen ble godt brukt den!


På grunn av sengeplass mangel ble det trangt på stua, men det tar jentene gjør det beste ut av situasjonen!


Og så kom jaggumeg dagen vi hadde venta på! Vi forsov oss med en liten halvtime og spiste derfor frokost først da vi ankom Sunnmørshallen.


Siste finish blir gjort. Marianne B henger opp bilder og Karianne flytter på spottene.


Jenter på tur, ja!


Standen er ferdig. Den malte veggen framme har dør og skal forestille barnehjemmet. Gjennom dette året trenger vi støtte til å finansiere 2. etasje.


Marianne N (bak kamera), Andrea, Ingeborg og Malin har satt et siste preg på antrekket.


Her er vi klare på Ålesund vgs, hvor Marianne B, Karianne og Benedikte skla holde presentasjon for juryen om bedriften.


Her sitter vi spente på tribunen, klar for åpningsseremonien hvor det skal deles ut noen premier.


Kirsten Aure, daglig leder i Ungt Entreprenørskap, Møre og Romsdal.


Andrea er en av de to første selgerne på banen.


Det var 64 ungdomsbedrifter som hadde stand og konkurrerte på FM 2010.


Forskjellige jurymedlemmer kom ofte innom, siden vi hadde meldt oss på nesten alle konkurransene. 


Etterhvert som timene gikk ble det mindre folk i midtgangen.


Denne bedriften måtte ha spesialtillatelse for å ha med bilen på messa.


Da er sluttseremonien igang og resten av premieringene ble foretatt.

Det var litt surt å gå derifra uten noen premier etter så mye arbeid. De som stakk av som Årets UB og direkte sending til NM var Mira Solutions som har tre elever ved Sykkylven vgs. Det er andre året på rad at bedrifter fra Sykkylven går til NM.

VI vil takke UE Møre og Romsdal for flott gjennomført messe og aktørene som var med på å fjøre dette mulig!

Som dere kanskje har lest her tidligere, så står Girl Power for selveste Kvinnesaken.
Det å feire Kvinnedagen og delta med noe meningsfylt falt derfor naturlig for oss! I fjor, 8. mars 2009, ble Girl Power UB bedt om å holde foredrag om bedriften på markeringen av Kvinnedagen i Sykkylven. Etterpå mottok vi overskuddet av billetter og loddsalg som kom inn den dagen. I år, 8. mars 2010, var vi tilbake for å vise hva vi har brukt pengene på, og hvor langt vi har kommet. Ingeborg var dessverre syk og fikk ikke vert med. Vi fikk mye ros og arrangørene var fornøyde med valget av sak å støtte.


Her klekkes det nye idéer til presentasjon. Fra venstre: Malin, Karianne, Andrea og Marianne N.


Presentasjonen er godt i gang, Malin forteller med stort engasjemang!


Etter presentasjonen var en av de ivrige arrangørene kjapp på å ta mikrofonen før programlederen selv. Vi fikk mye skryt og hun spurte blandt annet publikum: "Si meg en ting. Tenkte dere på å hjelpe barn i Ukraina i en alder av 17 år? Det gjorde hvertfall ikke jeg. Da var det bare leppestift og gutter som gjaldt!". Slike kommentarer er utrolig motiverende! Fra venstre: Malin, Benedikte, Karianne, Marianne B, Marianne N og Andrea fra Girl Power II UB. Videre står programleder Renate Karlsen som også er mentoren våres og en av arrangørene, Amalie Furholm, som roset oss gang etter gang.


Vi fikk hver sin rose som takk for arbeidet vi gjør. Fra venstre: Malin, Karianne, Benedikte, Marianne B, Marianne N og Andrea fremme.



Til slutt kan jeg fortelle at det er kommet tak på barnehjemmet og at arbeidet pågår så lenge det er midler til det. Om du vil støtte oss eller lurer på hvordan du kan hjelpe, kontakt oss via e-post: girlpower.ub@gmail.com!

TUSEN TAKK FOR STØTTEN!

Fylkesmessa nærmer seg mer stormskritt og vi blir mer stressa for hver dag som går..
Heldigvis fikk vi bruke en hel dag til planlegging, noe som viste seg å være veldig lurt!


Her er planleggingen godt igang! Andrea, Karianne og Ingeborg (med ryggen til) diskuterer.


Vi hadde også et møte om hvordan standen skal se ut. Og den blir BRA! Fra venstre: Karianne, Andrea, Marianne N, Ingeborg, Benedikte og Malin.


Også hadde vi et bursdagsbarn også! Ingeborg ble hele 18 år! Hun fikk kake med 18 lys (ja, vi måtte telle mange ganger for å være sikker!), krone og bursdagssang..


Her har vi henne med krona på, også!

Nå er vi altså rustet til Fylkes Messa og det meste er på plass. Vi gleder oss til å se andre bedrifters idéer og til å vise frem våres!

Jeg heter Benedikte Fylling, er 17 år og har vært daglig leder i Girl Power siden starten. Jeg går nå vg2 Helsefagarbeider og skal gå påbygging neste år. Hva jeg skal gjøre videre er jeg litt usikker på. Sannsynligvis kommer jeg til å studere sykepleie eller økonomi og ledelse. Jeg liker å drive bedrift!På fritiden er jeg gjerne sammen med venner, jobber, jobber med Girl Power eller skole. Jeg håper at vi gjennom Girl Power kan få folk til å innse hvor lite som skal til for å gjøre en forskjell. Alle kan hjelpe, det handler bare om å bry seg og bestemme seg for å gjøre noe!









Jeg heter Ingeborg Brunstad og blir snart 18 år. Jeg går nå vg2 helsefagarbeider, etter videregående har jeg lyst å flytte til USA. Jeg har lyst å studere sykepleie eller psykologi på en skole som ligger i Tacoma, utenfor Seattle i Washington. På fritiden er jeg sammen med venner eller rir hesten min Balder hjemme på gården. Jeg har en hund som er blanding av golden retriever, labrador retriever og cocker spaniel. Girl Power er noe som jeg brenner sterkt for og jeg er veldig glad for at jeg ble med på det! Jeg er stolt over alle i bedriften og arbeidet vi gjør! Jeg håper at arbeidet vårt vil fortsette i mange år, også etter at vi er ferdig på VGS!











Jeg heter Marianne Burow og er 19 år. Jeg kommer opprinnelig fra Tyskland og flyttet til Norge for 3 år siden. Jeg trives kjempegodt her og angrer ikke et sekund på at jeg kom hit. På fritiden liker jeg å være sammen med venner, tar gjerne en shoppingtur eller bare koser meg hjemme.Jeg går vg2 Barne- og ungdomsarbeider i Sykkylven. Jeg liker meg svært godt i Sykkylven og gleder meg til å gå lærling neste år. Hva jeg skal etterpå har jeg ikke bestemt meg for ennå, men jeg kunne tenkt meg å gå påbygging.Jeg var også med i Girl Power i fjor. Etter å ha opplevd det vi har gjort, kan man ikke slutte med hjelpearbeid. Jeg lærte veldig mye om meg selv og om livet. Faktisk er det ikke så mye som skal til for å gjøre en forskjell. Jeg er veldig stolt over alle i bedriften. Jeg har aldri møtt slike mennesker i hele mitt liv og jeg er veldig glad for at jeg ble med videre i år.








Jeg heter Marianne Nilsen og går på Vg2, Barn og ungdomsarbeider, ved Sykkylven Videregående skole. På fritiden liker jeg å være sammen med venner, spille fotball, høre på musikk, gå tur, shoppe og ha de gøy. I denne ungdomsbedriften er det jeg som er salgssjef. Oppgaven min er å få solgt det som gir inntekt til bedriften. For eksempel kake salg som vi hadde før jul. Med dette året med ungdomsbedrift, ønsker jeg at vi får hjelpe de i Ukraina som ikke har det like bra som oss. Jeg vil at vi skal få et læringsrikt år med mange gode erfaringer og opplevelser.









Jeg heter Karianne Ellefsen Skotte, er 17 år og blir 18 den 4. mai.Jeg går på vg2 Barne- og ungdomsarbeider, som er en av flere linjer man kan velge etter vg1 helse- og sosialfag.Neste år skal jeg ta påbygging til generell studie kompetanse. Hva utdanningen videre kommer til å bli har jeg ikke noen tanker om nå.  Tida mi går til riding, skole, Girl Power, arbeid, venner, familie og kjæresten min. Jeg har drevet med riding hele livet mitt.  Det var naturlig for meg å bli produksjonssjef i Girl Power i år.  Ved å være produksjonssjef har jeg ansvaret for å holde styr på det som skjer på barnehjemmet. Jeg har vært med i Girl Power II UB siden starten i fjor og jeg var økonomisjef det første året. Noe av det viktigste for var og er at vi skal gjøre en forskjell og at Girl Power skal bli husket. Siden jeg var liten har jeg sett opp til personer som har hjulpet andre og det er stort for meg at jeg selv er en del av den gruppen nå. Det er mange barn der ute som ikke har foreldre, mat eller hus. Derfor synes jeg at vi som har muligheten til å hjelpe i hvert fall noen av dem, skal gjøre det.  Selv om man ikke klarer å hjelpe alle, må en huske på de livene man har endret i positiv retning. Mange av familiene mangler helt hverdagslige ting som vi ikke tenker på at vi har en gang. Det var under de omstendighetene at jeg la merke til hvor viktig det er at vi hjelper. Og at det er viktig å gjøre livet bra for noen, selv om vi ikke kan hjelpe alle.





Jeg heter Malin Løseth og er 17 år. Jeg er markedssjef i Girl Power for andre året på rad, og liker meg svært godt i den stillingen. Helt siden begynnelsen har jeg lagt merke til hvor fort vi har blitt modne, og hvor mye det har hatt å si for bedriften. Det har gitt oss motivasjon om at vi kan, om vi bare vil.Vi har opplevd så utrolig mye, også ting som vi ikke trodde var mulig. Dette er en erfaring og et minne som kommer til å følge meg livet ut.Da vi var i Ukraina i mai 2009 fikk de fleste av oss et helt nytt syn på levestandard og penger. Om jeg skal være helt ærlig må jeg si at Girl Power har vært en av de beste opplevelsene i mitt liv!Girl Power har endret meg veldig som person, og jeg tror jeg kan si dette fra alle i bedriften;?Ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid!?.Med tanke på fremtiden, så tror jeg nok at jeg kommer til å fortsette med hjelpearbeid i lang tid!








Jeg heter Andrea Norangshol og er 17 år. Fritiden min går til å være sammen med venner, shoppe, gå tur og ha det gøy!

I Girl Power har jeg stilling som logistikksjef. Jeg håper at vi i Girl Power kan gjøre hverdagen litt enklere for de i Strumok!

Girl Power fra starten
Ungdomsbedriften Girl Power UB ble stiftet på Sykkylven videregående skole en oktoberdag i 2008. Vi var åtte jenter som ville gjøre verden til et bedre sted, spørsmålet var bare hvordan? Tanken var å hjelpe bran i utlandet som hadde en vanskelig hverdag, utfallet ble bygging av barnehjem!



Vi kontaktet tidlig hjelpeorganisasjonen Emanuel -hjelpende hender som har drevet hjelpearbeid i 15 år. Emanuel har vært hovedstasjonert i Ukraina der de har levert klær, sko, leker, barnevogner, sykler og husholdningsartikler siden starten.



Landsbyen Strumok, et par timers kjøring fra byen Odessa i Ukraina ble stedet. Her begynte planleggeingen av det som skulle bli et stort eventyr, for store og små.. Det var viktig for oss i Girl Power at barnehjemmet skulle være som et hjem for barna, og at de skulle fungere som en familie. Vi ville gjerne at søsken som tidligere hadde bodd i Strumok, men som hadde blitt spredt utover forskjellige barnehjem i andre byer kunne gjenforenes her. På grunn av de lojale kontaktene våre fikk vi utarbeidet en plan som passet alle parter og vi var klare til å begynne.



På bildet over ser du hvordan barnehjemsbygget så ut før Girl Power tro til verks. Et forlatt hus med tydelige behov for vedlikehold og oppussing. Sammen med Emanuel og kontaktene i Ukraina fant vi ut at vi kunne starte en kjedebebyggelse. Om Girl Power klarte å finansiere barnehjemmet alene, kunne Emanuel finansiere en gymsal/ samlingssal og et gjestehus som besøkende og hjelpearbeidere fra for eksempel Norge kunne bo under oppholdet sitt. Ergo ble dette et vinn/ vinn prosjekt!

Girl Power til Ukraina
Vi jentene i Girl Power var besatt på å få inn så mye penger som budsjettet sa, og vi tok til drastiske betoder for å nå målene våres. Vi fikk sponset gaver til bruk til tombola og loddbøker som vi gikk rundt med nesten hver dag. Vi solgte pizaboller og kanelboller til bedrifter og på skoler, vi ble sponset av banker, bedrifter og forskjellige Lions klubber. Men det verste av alt, var å samle inn tomflasker og pante.. Vi brukte en uke på å gå fra dør til dør i hele kommunen og samle inn tomflasker. Og godt var det at vi tok oss mot til det, for tomflasker ble det penger av! Som prikken over i'en tok vi vårrengjøringen på skoleområdet, noe som viste seg å være litt vanskligere enn vi trodde..


Vi bestemte oss for at vi skulle dra til Ukraina, sammen med lærer, mentor og to personer fra Emanuel for å se hvordan barnehjemmet ville bli, og hvordan levekårene var i Ukraina. Ekskursjonen til Ukriana betalte vi privat, og ingen av pengene som ble samlet inn til Girl Power ble brukt på turen. I Ukraina levde de på et helt annet plan enn det vi gjør i Norge. Menneskene var stolte over å vise frem det de eide, selv om de var lutfattige.. Vi skjønte fort hvor mye barnehjemmet hadde å si for Strumok og nabobyene. Folk kom hele tiden innom for å hilse på oss, andre hadde avtalt at vi skulle komme på besøk til dem. Ingen hadde råd til å bygge hus, og de fleste flyttet inn til storbyene for å skaffe seg arbeid. Når det endelig ble bygget noe i Strumok, kunne man se hvor det lyste av øynene til folk. Nå hadde de håp, de frydet seg og var stolte over å bo der.



Mens vi var på markedet for å veksle penger og kjøpe vann, møtte vi på en mann som tolken ble stående og prate med. Vi så oss litt rundt i bodene og ventet til ed hadde snakket ferdig.



Etterpå viste det seg at mannen som tolken hadde snakket med var en ganske så viktig mann! Han var Fylkesordfører og hadde hørt om Girl Power. Nå ville han at vi skulle komme på kontoret hans og fortelle om bedriften. Det gjorde vi selvfølgelig med glede og vi ble overrasket da han sa: Jeg liker å ha besøk av vikitge folk!



Dagen etter ble vi invitert til skolen som han hadde gått på som barn. Det var en av de flotteste skolene man kunne finne, de kunne til og med engelsk der! Vi ble tatt imot høytidelig av elever i nasjonaldrakter og med brød og salt.



Noe av det kjekkeste med hele turen var at vi fikk være med på å lage til grunnmuren til barnehjemmet. Vi jobbet sammen med arbeiderne, enda vi ikke kunne Russisk. Vi måtte bruke kroppsspråk, noe vi lærte veldig mye av.



Vi besøkte også noen familier, alle med forferdelige historier og levekår som ikke hadde vært tolererbare her i Norge.





Før vi dro hjem til Norge, hadde vi en overnatting i Odessa. Der hadde vi planer om å treffe gatebarna, dessverre gjorde vi ikke det, men vi hadde nok med å se hvordan de bodde. Om vinteren er det faldt i Ukraina. 20 minusgrader er ikke uvanlig, og da er det ikke mulig å bo på gaten. Derfor trekker gatebarna ned i kloakken der de sover på papp og sniffer lim for å slippe å kjenne på hvor sultne de er. Det var sterkt og se, men ikke minst å vite at akkurat der ligger det mange barn og sover denne vinteren.







Om sommeren er det varmt og da kan gatebarna sove på gaten. Selv om det er bedre enn kloakken, er det helt forferdelig å tenke på at barn skal leve slik. Under denne balkongen har barna stablet opp pappesker og annet de har funnet for at det ikke skal trekke når de sover.



Før vi dro ble vi intervjuet av NRK, Radio Ålesund, aviser som Sykkylvsbladet, Sunnmørsposten og NyttIUka. Da vi kom hjem var det ny runde med intervju, enkelte journaister ivrigere enn andre. En av dem kom til skolen mens vi hadde tentamen, hun satt og ventet ute til vi var ferdige for hun ville ha det første intevjuet. Her intervjues vi av lokalavisa Sykkylvsbladet:



Vi fikk sponset t-skjorter av reklameservice.


I mai måtte vi avvikle Girl Power UB siden det er en ungdomsbedrift. Men alle parter fortsatte på samme skole året etterpå, vi var fast bestemt på å fortsette på vg2. I sommerferien arrangerte Emanuel sommertur. De hadde med seg hjelpearbeidere fra Norge, USA, Latvia og Polen. De hadde med seg leger som hadde legeundersøkelser, frisører som klipte håret til folk og andre arbeidere som fortsatte på barnehjemmet i Strumok. Taket på huset som sto der fra før ble revet av, der skulle det nemlig opp en ny etasje!








Det kommer snart innlegg om fortsettelsen av dette prosjektet. Bloggen kommer til å bli oppdatert mye, slik at dere får et innblikk i hverdagen til Girl Power, aktiviteter og selvfølgelig informasjon om hvordan det står til i Ukraina